KARNESEN

Det er ikke bare jeg som er irritert på Gro Harlem Brundtlands skattetriks. Nå har det også kommet fram at hverken hun eller ektemannen har betalt for sykehus- og rekonvalesens-opphold de hadde i Norge mens de bodde (skattefritt) i Frankrike. Tilliten til både henne og det partiet hun representerer begynner nå og svekkes. Les bare:

Folks tillit til Gro er svekket.

Det viser en meningsmåling som InFact har gjort for VG.

Hele 49 prosent av de spurte sier de har fått svekket tillit. Særlig er det de eldre som nå har fått svekket tillit til henne.

To av fem spurte, eller 43 prosent, har fått svekket tilliten til Arbeiderpartiet etter måten skatte- og sykehussaken har blitt håndtert på.

"Jeg registrerer dette og tar målingen selvsagt på alvor. Men jeg mener selv at vi har vært tydelig i vår behandling av saken. Jeg kan ikke forstå at vi kunne ha gjort noe på en annen måte", sier partisekretær Martin Kolberg i Ap.

Undersøkelsen ble gjennomført før Gro tirsdag gjorde det kjent at hun selv vil betale for sine to hofteoperasjoner ved Ullevål universitetssykehus og Lovisenberg sykehus. Utgiftene er beregnet til rundt 100.000 kroner totalt.

Ifølge målingen mener 47 prosent at Gro bør ta regningen selv.

"Jeg er glad for at Gro har tatt sine beslutninger. Disse er helt i tråd med vår holdning om at reglene må følges. Jeg respekterer likevel synspunktene i VGs måling, men jeg forstår dem ikke", sier Kolberg.

Gro ønsker ikke å kommentere målingen.

Via siste.no.

I blant er noe så selvfølgelig at det ikke skulle vært nødvendig å forske for og finne det ut. Men det forskes på det meste her i landet allikevel, selv om resultatene blir som en kunne forvente. Som f.eks. at de fleste nordmenn ferierer i Norge. (Faktisk avslørt i en doktoravhandling!) Eller at trøndere drikker mest hjemmebrent. Les bare følgende:

Blant unge voksne i Nord-Trøndelag i aldersgruppen 21-30 år oppgir ni av ti at de har smakt hjemmebrent. 46 prosent forteller at de har drukket hjemmebrent det siste halvåret, melder Trønder-Avisa. Tilsvarende tall for Oslo-ungdommen er 5 prosent.

Nordtrønderske unge er imidlertid ikke harde på hasjpipa. Bare 19 prosent oppgir at de har forsøkt hasj noen ganger og bare 5 prosent i løpet av de siste seks månedene. I Oslo svarer 41 prosent at de har brukt cannabis en eller flere ganger og 14 prosent av de spurte i løpet av det siste halve året.

Men nordtrønderske ungdommer drikker mindre enn gjennomsnittet, skal vi tro undersøkelsen foretatt av Sirus - Statens institutt for rusmiddelforskning. Nordtrøndersk ungdom super i seg 4,6 liter ren sprit årlig, mens forbruket i Oslo er nesten 2 liter mer - 6,4 liter. Bare i Aust-Agder drikker ungdommene mindre alkohol, med 4 liter.

Var det ikke det jeg tenkte!

Via VG.

Så nå, når hun er avslørt, anser Gro Harlem Brundtland det plutselig som en stor belastning at hun er null-skatteyter. Selvsagt er hun blitt presset, ellers hvorfor skulle hun bestemme seg for å flytte hjem akkurat nå? Det er mange som synes at skattetrykket i Norge er høyt, men at en som har vært med på å gjøre det slik flytter utenlands for å slippe det, sier vel det meste.

Dessverre for henne kom hjemreisen for sent til at hun beholder noen troverdighet i denne saken. Les hva andre skriver:

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland flytter hjem til Norge for å rydde opp i skattesaken.

Den tidligere Ap-statsministeren bor i Nice i Frankrike sammen med mannen Arne Olav Brundtland. Avgjørelsen om å flytte hjem til Norge er tatt sammen med mannen. Men også barn og barnebarn har presset på, skriver VG.

"Olav og jeg har kommet til at vi nå i vinter melder til franske myndigheter at vi vil flytte tilbake til Norge", sier Gro Harlem Brundtland i et intervju.

Avgjørelsen om å flytte ble tatt søndag.

Den fransk-norske skatteavtalen har gjort at hun betaler null i skatt selv om hun har en årlig pensjon på 678.000 kroner. I forrige uke tok Gro kontakt med norske skattemyndigheter for å redegjøre for situasjonen.

"Skattesaken er en belastning. Det er ikke noe hyggelig å være gjenstand for slik negativ oppmerksomhet. Ikke for oss, ikke for familien, og for så vidt heller ikke for Arbeiderpartiet", sier hun.

Harlem Brundtland tror det kan ta flere år før myndighetene klarer å reforhandle skatteavtalen og ordne opp. Hun har derfor ikke lyst til å bli boende i Frankrike med det gjeldende regelverket, og sier hun vil gjøre noe selv.

"Ved at jeg tar en beslutning om å ta flytting på skattemessig grunnlag, kan jeg være mer her, og kan beskattes av min pensjon i Norge", sier hun.

Hun betegner skattesaken som en stor belastning, og registrerer at regjeringen nå vil ta initiativet til å rydde opp.

Via ABCNyheter.

Da Gro Harlem Brundtland var leder for Det norske Arbeiderpartiet, var jeg skeptisk til at en lege fra Bygdøy skulle være den ypperste "arbeider". Siden har vi sett at hun nok er mer Bygdøy-boer ann arbeider. Hun har tjent seg rik(ere) på aktiviteter som å skrive bøker og fete FN-jobber, og nå også som foredragsholder i mega-klassen. Og arbeiderbakgrunnen og solidariteten (hvis hun noen gang har hatt det) har hun nok glemt. Les bare:

Det ble torsdag kjent at den tidligere Ap-statsministeren ikke har oppgitt inntektene fra rådgiverjobben for Pepsi til norske myndigheter. Fredag skriver Dagbladet at Harlem Brundtland heller ikke har oppgitt inntektene hun får fra sin internasjonale foredragsvirksomhet. Ifølge Harlem Brundtlands agent, firmaet Celebrity Speakers i London, tar hun 65.000 dollar (351.000 kroner) for et 45 minutters foredrag. I tillegg kommer reise og opphold for to personer.

Nå krever Nav at Harlem Brundtland rapporterer inn hvor store inntekter hun faktisk har. For selv om Harlem Brundtland i dag bor i Nice og skatter til Frankrike, krever loven at hun skal rapportere alle sine inntekter til Nav, slik at etaten kan regne ut riktig alderspensjon for henne. Det å unnlate å rapportere om arbeidsinntekter, eller rapportere lavere inntekter enn det man faktisk har, kan føre til avkorting i pensjonen.

Harlem Brundtland var torsdag kveld ikke tilgjengelig for kommentar, ifølge hennes presserådgiver Jon Mørland.

Legg merke til at hun nå bor i Nice (mindre skatt?), og hun vurderer nok det at Nav truer med å kutte pensjonen hennes som en økonomisk kjempetrussel!

Hun føyer seg dermed pent inn i den lange rekken av politikere som tvinger oss til å gjøre rede for hvert øre vi tjener og har mens de selv blåser i å gjøre det.

Som kamerat Napoleon sa: "Alle dyr er like, men noen er likere enn andre!"

Via siste.no.

Dersom du fremdeles lurer på hva den spesielle tingen du skal kjøpe til jul er, kanskje en båt som denne, «Earthrace»? Og det er faktisk en fordel om du er i rundeste laget. Den går nemlig på fett, også menneskefett. Så i tillegg til å fettsuge litt av det du har for mye, kan du fyre det opp i motoren på denne merkelig utseende farkosten og feie avgårde. Les bare:

Drivstoffet som skal brukes, er biodrivstoff - laget av blant annet fett sugd fra mennesker.

Men det forunderlige stanser ikke her: Skipper Pete Bethune og kona har pantsatt huset og solgt alle eiendeler for å gjennomføre prosjektet, ifølge Daily Mail.

Og ingen kan beskylde Bethune for ikke å engasjere seg 100 prosent: Som en gimmick lot han seg fettsuge, og fettet ble brukt til å produsere én desiliter med biodrivstoff.

I tillegg gjorde fete bidrag fra andre frivililige det mulig å produsere totalt syv liter med biodrivstoff, nok til å kjøre rundt 15 kilometer med båten.

"«Earthrace» er en nullutslippsbåt i klimasammenheng", sier skipperen, som ikke regner med å tjene én dollar på prosjektet og turen.

15 kilometer er likevel barnemat mot lengden på hele turen Jorden rundt: 24.000 nautiske mil, eller 4444 landmil, ligger foran newzealenderen og mannskapet når de legger ut fra Valencia i Spania 1. mars neste år.

Det er den britiske båten « Cable and Wireless Adventurer» som innehar Jorden rundt-verden, og det magiske tallet er 75 dager.

Men «Earthrace»-mannskapet planlegger å bruke 65 dager over Atlanterhavet, gjennom Panamakanalen, over Stillehavet og Det indiske hav og gjennom Suezkanalen. For å sette ny rekord må de holde en gjennomsnittshastighet på mellom 20 og 25 knop (37-46 km/t).

Via Aftenposten.

Kanskje er den verdens aller vakreste julesang, den rå balladen «Fairytale of New York» med The Pogues og Kirsty MacColl fra 1987.

Den er iallfall kåret til den best likte julesangen av tv-kanalen VH1s seere flere år på rad.

Denne uka var låta plutselig oppe i mediebildet igjen, da det ble kjent at den britiske radiokanalen BBC Radio 1 ville sensurere ordet «faggot» (slang for homofil, journ.anm) fra teksten.

De to vokalistene som synger den melankolske julesangen om et forsoffent og kranglete irsk par i New York, har derimot møtt hver sin triste skjebne i kjølvannet av suksessen.

Frontfigur Shane MacGowan i The Pogues er velkjent for sitt misbruk av alkohol og narkotika gjennom mange år. Og Kirsty MacColl døde i en dramatisk båtulykke i 2000.

Shane McGowan ble født 1. juledag for femti år siden. Men den irske frontfiguren i The Pogues har levd hele sitt liv med et ukristelig forbruk av alkohol og dop.

"Allerede i tenårene ble han lagt inn til avrusning for alkohol, valium og sentralstimulerende piller etter at han prøvde å hoppe ut av et vindu," fortalte en venn av MacGowan til avisa The Daily Telegraph i 1997.

I et intervju med The Guardian fra 2004 forteller MacGowan om barndommen i Irland. I barndomshjemmet fikk den lille gutten to Guinness før leggetid hver kveld, og som åtteåring ble han introdusert for whiskey av onkelen, hevder sangeren.

"I familien vår var tanken at dersom barna vil ha en drink, kan de få det. For alle de ungene som ble nektet alkohol, ville ende opp som rusmisbrukere", trodde man.

Allerede som fjortenåring tok MacGowan LSD for første gang, og han kan nok trygt sies å ha motbevist familiens teori.

Historiene om ham er tallrike og tragikomiske. En gang skal han ha bestilt henting av privatsjåfør fra kontorene til plateselskapet, og MacGowan sto og ventet i en time før han kom på at selskapet hadde skiftet lokaler året før.

Han skal ha prøvd å kaste seg ut av en bil i 70 km/t for å bevise at han var udødelig. Og da han gikk forbi en butikk med utstoppede dyr i London, høy på LSD, sto en utstoppet bisonokse utstilt på gata utenfor butikken. MacGowan løp til nærmeste telefonkiosk, ringte politiet og meldte fra om at ville dyr var løs i Londons gater.

Gullplatene fra velmaktsdagene til The Pogues solgte han til en brukthandler. Tennene forsvant da han i sakefylla i Japan falt ut av en varebil og landet med ansiktet først i asfalten.

"To varebiler hentet oss på en togstasjon. Shane var så ille tilredt at han ble satt i en varebil for seg selv. Da den høflige japanske sjåføren åpnet døra for ham, var Shane så dritings at han bare falt rett ut av døra. Da vi tok ham med til hotellet, trodde personalet at han hadde vært i en bilulykke", mimrer mandolin-spiller Terry Woods i The Pogues i et intervju med The Guardian.

I 1981 startet McGowan bandet Pogue Mahone, irsk for «kyss meg i ræva». Senere ble navnet forkortet til The Pogues.

Alkoholinntaket ble derimot ikke kuttet ned på, snarere tvert imot. I 1988 skrev en spaltist i musikkbladet Q at MacGowan skylte ned piller mot magesår med brandy, vin, portvin og champagne. Samme år skulle bandet til USA for å varme opp for selveste Bob Dylan. MacGowan presterte å miste fire fly før han til slutt kollapset på flyplassen Heathrow.

En lege fastslo at han hadde betennelse i leveren, og kom til å dø innen to år hvis han ikke la spriten på hylla. MacGowan fulgte legens råd - og byttet til hvitvin.

MacGowan forlot The Pogues i 1991, men fortsatte med ulike typer rus. Han hevder han fikk en oppvåkning og sluttet å bruke heroin da artisten Sinead O'Connor fant ham livløs på gulvet i leiligheten og meldte ham til politiet i 1999.

"Jeg elsker Shane, og det gjør meg så sint å se ham ødelegge seg selv", forklarte O'Connor til avisa The Sun etter episoden.

McGowan drikker fremdeles relativt tett, men ikke så mye som før, ifølge ham selv. Og han hevder at de eneste pillene han tar, er beroligende på resept fra legen. Han sier at han vil flytte tilbake til Irland når han blir gammel.

"Ikke for å pensjonere meg, men for å begynne å leve et skikkelig liv. Jeg har lyst til å bli en gammel mann med livskraft og vettet i behold", sa MacGowan til The Telegraph i 1997. Før han la til uten spor av ironi:

"Forhåpentligvis med helsa i behold, også".

Rått kopiert fra Dagbladet.

Jeg har riktignok blitt "rimelig" voksen i år, men føler meg stort sett OK selv om det i disse dager raser sykdommer rundt i kroppen min. Foreløpig ser det ut til at jeg og mine jevnaldrende holder oss på beina uten de store krav til helsevesenet. Men det er nok bare tilsynelatende. For les bare hva Dagsavisen skriver i dag:

For å møte den voldsomme eldrebølgen de neste tjue årene, trengs det minst 60.000 flere ansatte i eldreomsorgen.

Kommunenes organisasjon KS har beregnet hvor mye det koster å gjennomføre eldreforliket som nylig ble inngått i Stortinget. Her ble regjeringspartiene enige med Kristelig Folkeparti og Venstre om å «løfte kvaliteten i eldreomsorgen».

"Problemet er at det ikke ligger én krone der. Det er lite forpliktende. Vi har konkretisert hva dette betyr. Når tallene kommer på bordet, blir det ganske overveldende", sier Bjørn Gudbjørgsrud til Dagsavisen. Han er direktør for konsultasjoner med staten i KS.

Norge trenger 60.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger de neste tjue årene - som er nesten en dobling fra i dag. Det anslår regjeringen i omsorgsmeldingen.

KS mener det trengs minst én ansatt for hver av de pleietrengende.

"Dette er mennesker med store pleiebehov. 60.000 er sannsynligvis også for lite. Det bør planlegges for enda ti prosent økning", mener Gudbjørgsrud.

Kommunale pleie- og omsorgstjenester koster i dag rundt 55 milliarder kroner i året. Denne opptrappingen vil kreve en gigantisk økning i kommunenes driftsbudsjetter, hvis ikke andre oppgaver skal bli skadelidende.

"Prisen for denne nødvendige opptrappingen er ifølge våre beregninger to milliarder kroner hvert år, i dagens kroneverdi. Og det må starte nå. Budsjettene må løftes kraftig", krever Gudbjørgsrud.

Beregningene er en del av en «rammeplan for bedre eldreomsorg», som KS' politiske styre vedtok sist fredag. Nå skal KS legge fram sin plan for regjeringen rett over nyttår, i et av sine faste møter.

Så jeg forstår at når jeg blir pensjonist faller jeg sammen og må inn på pleiehjem umiddelbart. Sammen med alle de andre på samme alder!

At vi fram til pensjonsalderen har vært (rimelig) friske og i fullt arbeid, bekymrer ingen. Inn skal vi og det straks!

Ærlig talt!

Det blir dessverre lite tid til både det ene og det andre nå rett før jul, men siden jeg har fri i romjula er det håp om at det kan bli litt fart på både blogging og utlegging av bilder mellom jul og nyttår.

Følg med!

Det har latt vente på seg, det elektroniske papiret. men nå er det her. Riktignok i Amazon.com's egen, proprietære utgave foreløpig, men gitt alle tings iboende tekniske akselrasjon, er det vel ikke lenge før andre følger etter.

Dingsen heter Kindle(?) og allerede nå finnes det en rekke bøker å få lastet ned fra Amazon. Ja, for den har jo trådløs forbindelse, men som sagt: Bare til Amazon. Og billig er den ikke heller.

Les hva de sier selv om Kindle.

Det finnes mange musikksnobber blant oss. Noen foretrekker den ene type musikk, mens en annen foretrekker noe helt annet. Og dersom de treffer noen som tilfeldigvis liker samme musikk, er de raske til å avskrive den. Man kan da ikke like musikk som "alle" liker!

Så hvis du kjenner en av dem, er denne t-skjorten med Venn-diagrammet på et godt julegavetips. Ellers kanskje du trenger en selv?

Via boingboing.

Nå begynner jeg faktisk å bli litt engstelig! Terra Securities slo seg konkurs og Citigroup har meddelt at de stenger det beryktede fondet. Og det betyr at verdien er redusert ned til 55%. Så da blir det spennende å se hvem som blir sittende med svarteper og må ta tapet. Blir det kommunene som er ledet av bygdetullingene? Er det sparebankene som eier Terra? Er det meglerne som lurte dem? Eller er det staten, dvs. oss? Les bare hva E24 skriver:

Citigroup melder torsdag ettermiddag et det stenger ned det omstridte fondet som fire norske kommuner, Rana, Narvik, Hattfjelldal og Hemnes har investert i.

I en pressemelding skriver Citigroup at det benytter seg retten til å stenge fondet og selge eiendelene siden verdien har falt under det såkalte "triggernivået".

Hvor mye kommunene nå blir påført av tap, er ikke sikkert, men det dreier seg om flere hundre millioner kroner. Citigroup opplyser at verdiene vil bli fordelt etter at alle eiendelene i fondet er solgt.

At "triggernivået" er nådd betyr at verdien av fondet har falt under 55 prosent av pålydende og kommunene har tapt 45 prosent av sin opprinnelig investering på 450 millioner kroner. På toppen av det kommer garantier på rundt 84 millioner kroner.

Terra Securities opplyste onsdag av kommunetapet var på 350 millioner kroner.

De underliggende papirene i fondet er i utgangspunktet sikre amerikanske kommuneobligasjoner, men flere ting i finansmarkedet har likevel fått verdien i fondet til å falle dramatisk.

I meldingen gjør Citigroup et poeng av at Terra Securities kjente til risikoen i produktene de solgte til kommunene.

"Citi er bekymret over å lese at investorer er påført tap som følge av sine investeringer. Tapene på investeringene er forårsaket av markedsforhold som har påvirket mange investeringer verden over, og risikoen ble opplyst til Terra Securities", heter det.

Citigroup skriver også at Terra Securities viste at produktene bare skulle selges tl sofistikerte investorer.

Faren for at vi alle må være med å dekke det disse tullingene har sølt bort er så absolutt tilstede.

Tidligere i høst opplevde den engelske banken Northern Rock et veritabelt rush av folk som ville ta ut sparepengene sine. Banken hadde fått likviditets-problemer etter tap i pengemarkedet og måtte søke Bank of England om støtte. Og selv om Bank of England garanterte overfor Northern Rocks kunder at pengene deres var trygge, fortsatte rushet. Og aksjeverdien sank og sank.

Vi får håpe at ikke det samme skjer med sparebankene i Terra-gruppen, men det begynner å ligne. Les bare hva Aftenposten skriver i dag:

Sparebankene ble i går nedringt av bekymrede kunder som ville flytte sparepengene fra Terra-fond til andre aksjefond.

"De flytter pengene fordi de ikke liker måten Terra har opptrådt på i denne saken", sier investeringsansvarlig Monica Storm Prestø i Bien Sparebank.

I går opplevde hun og kolleger i banken en telefonstorm. Kundepågangen har vært større enn vanlig hele tiden mens Terra-saken har pågått, men det toppet seg helt klart i går.

"De var bekymret. Kundene er rett og slett redde for at pengene er gått tapt. Da er det jo fint å gi dem den hyggelige beskjeden om at pengene er trygge", sier hun.

Når først kundene er beroliget, kommer deres sinne frem.

"Alle kundene jeg har snakket med i dag har flyttet Terra-Fondene sine til et annet fond. De vil ikke ha noe mer med Terra å gjøre," sier Prestø. Slik hun opplever det, har Terra et enormt problem med merkevaren sin i disse dager.

"Dette har ingenting med at fondene ikke er gode, de skiller seg ikke noe særlig fra de andre fondene vi selger. Men merkevaren er virkelig svartmalt", slår Prestø fast.

Stakkars, lille Maya gikk hen og slo seg på vinduskarmen i barnehagen forleden. Det var nok vondt og hun måtte sy kuttet på neseroten. Jeg kan ikke noe for det, men jeg synes hun ser ut som ei tøff, lita jente på dette bildet som mamman hennes sendte meg. Et ekte klansmedlem!

Hun må ligne morfar......

At en bygdetulling ikke liker å bli kalt bygdetulling, er vel ikke spesielt merkelig. Og at en politiker blir kalt det svir nok ekstra mye. Men hva skal man kalle dem? Disse kommunepolitikerne som trodde de gjorde kommunene sine en tjeneste når de lånte penger for å investere dem i Terras/Citigroups hedgefonds? Nå skylder de på at banken ikke har gitt dem nok informasjon, men det virker underlig å investere andres penger i noe man ikke hadde satt seg bedre inn i. Noen i kommunene må vel ha litt greie på økonomi? Kanskje ble de blendet av Terras selgere? Eller var det grådigheten som tok overhånd? Ikke rart det går rett vest med kommuneøkonomien i dette landet. Les hva Aftenposten skriver i dag.

Ordfører Kjell-Idar Juvik i Hemnes er i ferd med å bli møkk lei av å bli fremstilt som idiot, bygdetulling eller lettlurt nordlending i kjølvannet av Terra-skandalen. Det skriver Rana Blad tirsdag.

Hemnes Kommune er en av de fire nordlandskommunene som har investerte i omstridte amerikanske kommuneobligasjoner gjennom Terra Securities.

Nå har også TV 2s nyhetssatireprogram Rikets Røst tatt kontakt.

"Jeg er blant annet kontaktet med forespørsel om å bli med i Rikets Røst, men har sagt nei", sier Juvik til Rana Blad.

Han godtar at NRKs humorprogram Nytt på Nytt har laget harselas med saken, men liker dårlig at seriøse organer som Dagbladet og VG ironiserer for mye.

"At Nytt på Nytt tar opp saken på sin måte, det er forsåvidt greit, men en del av det som skal være seriøst og balansert, det har provosert meg en smule", medgir Juvik overfor Rana Blad.

Dagbladets Marie Simonsen sammenlignet ordførerne i nord med Krøvel Velle-Voll (Harald Eia) og hans bitre erfaringer med Ekstra Joker Nord.

Juvik mener riksmediene var mer opptatt av å fremstille de ansvarlige i nordlandskommunene som idioter i starten av saken enn nå.

Også kollega Geir Waage er oppgitt over fremstillingene.

"Å fremstille oss som en flokk med nordnorske tullinger, det har blitt en side av saken, det også", sukker Waage overfor Rana Blad.

Nå har Terra kommet med et tilbud til kommunene og en bank gjør ikke det dersom den har rent mel i posen. Så vi får vente å se hva resultatet av alt dette rotet blir. Får håpe for innbyggernes skyld at det går bra. Men bygdetullinger må de nok betraktes som, uansett.

"Hva jeg skal gjøre? Jeg får se å få bestilt noen nye bøker........" avsluttet jeg mitt forrige innlegg med. Og som sagt så gjort. En bekreftelse fra Amazon på bestilte bøker ble mottatt kl. 10:43 i dag:

Dispatch estimate for these items: 26 Nov 2007

• "Digital Macro Photography"


• "The Adobe Photoshop Lightroom Book: The Complete Guide for Photographers"


• "RSPB Guide to Digital Wildlife Photography"


• "The Wine of Angels (Merrily Watkins Mysteries)"


• "The Smile of a Ghost (Merrily Watkins Mysteries)"


• "The Fabric of Sin (Merrily Watkins Mysteries)"


• "Remains of an Altar (Merrily Watkins Mysteries)"

Fotobøker burde ikke være noen overraskelse at jeg kjøper, men hvis du lurer på hvorfor i all verden jeg har bestilt 4 bøker av Phil Rickmans serie om den lille, fraskilte, storrøykende kvinnelige presten Merrily Watkins, så har du enten aldri lest noen av bøkene om henne eller så er du ukjent med min forkjærlighet for mysterier på den engelske landsbygda!

Så hvis jeg skal gjøre meg noe håp om å bli ferdig med China Miévilles "Iron Council" før i 2008, må jeg lese veldig lenge på senga den neste uka.

Så får vi ta alt det andre jeg skrev om etterhvert.

Jeg har akkurat gjort meg ferdig med romanen "En søndag ved bassenget i Kigali" skrevet av fransk-kanadieren Gil Courtemanche. Boken handler om tiden rundt folkemordet i Rwanda, massakren på anslagsvis 800 000 til 1 071 000 tutsier og moderate hutuer i det afrikanske landet i første halvdel av 1990-tallet, først og fremst utført av to ekstremistiske Hutu-militser, Interahamwe og Impuzamugambi, i en periode på 100 dager fra 6. april til midten av juli 1994.

Boken er faktisk den andre jeg leser om folkemordet i Rwanda, den forrige var "Krigsjunkie" av ITNs TV-fotograf Jon Steele. "Krigsjunkie" er en dokumentarisk beretning om Steeles arbeid når Sovjetunionen gikk i oppløsning, under krigen i Tsjetsjenia og deretter var han på jobb i Rwanda under folkemordet, før han fikk totalt sammenbrudd og måtte gi seg som krigskorrespondent.

Hvorvidt Gil Courtemanche var i Rwanda på tiden for folkemordet aner jeg ikke, men romanen hans blir ikke mindre sterk for det.

Begge bøker beskriver virkelige hendelser og anbefales bare hvis du har sterke nerver.

Jeg rakk rett og slett ikke å legge inn at jeg leste "Seeker" av Jack McDevitt rett etter at jeg hadde lest "Polaris" av samme forfatter. Jeg bestilte begge bøkene samtidig fra Amazon.co.uk og selv om det koster litt i frakt kan det lønne seg å bestille derfra hvis du handler en tre - fire bøker ad gangen.

Ellers er Jack McDevitts bøker science fiction, om enn ikke veldig påtrengende. Men dersom du ikke liker den genren bør du nok styre unna disse bøkene.

Nå får jeg bite tenna sammen og konsentrere meg om å bli ferdig med China Miévilles "Iron Council" som jeg finner svært tung å lese. Men jeg har bestemt meg for å komme igjennom den, koste hva det koste vil!

Ellers har jeg to fotobøker liggende, National Geographic Societys (hvor jeg er medlem!) "The Utltimate Field Guide to Photography" og en en CD-bok fra Arthur Morris, "The Art of Bird Photography" som jeg også må komme meg igjennom.

I tillegg har jeg diverse fotoutstyr som jeg må lære meg å bruke. Det innebærer å studere flere manualer, brukerhåndbøker og bruksanvisninger samt å prøve seg fram. Jeg må også behandle fotografier og legge dem ut. Det er også flere fotoprosjekter jeg har som venter på å bli igangsatt og arbeidet videre med.

Dessuten må jeg lære meg mer om bildebehandlingsprogrammene Adobe Photoshop CS3 og Adobe Lightroom, som jeg har gått til anskaffelse av.Retrospekt er under omarbeidelse, ny fotosite er under arbeid, også er det jobben. Dessuten skal det ordnes og fikses hjemme. Og jeg vil være sammen med barnebarna mine og må være litt sosial med resten av familien og venner. Det blir nesten så jeg mister pusten!

Hva jeg skal gjøre? Jeg får se å få bestilt noen nye bøker........

Ølsalget på britiske puber er halvert siden 1979. Vin er den nye slageren, og bryggeriene ber nå om avgiftsreduksjoner for å redde ølet.

Bildet er velkjent, men kanskje ikke så relevant lenger, skal vi tro nye tall fra den britiske bryggerinæringen, som Guardian presenterer i dag.

Ikke siden depresjonstiden på 30-tallet har britene drukket mindre øl på pub.

Tallenes tale er klinkende klar:

• Pubene selger daglig 14 millioner færre halvlitere – som er 0,568 liter i britisk væskemål – enn de gjorde i 1979. Dette er en reduksjon på hele 49 prosent.


• Det totale ølsalget er redusert med 22 prosent i samme periode.


• På slutten av 70-tallet konsumerte britene 90 prosent av alt ølet de drakk på pub. Tilsvarende tall i dag er 58 prosent.

Det betyr imidlertid ikke at britene konsumerer mindre alkohol. Vinsalget har økt med 26 prosent fra 2002 til 2006, mens sprit- og likørsalget har økt med 16 prosent i samme periode.

De britiske pubene er også blitt offer for et kulturelt skifte på øyriket. Nå drikker britene nemlig mer hjemme i egne stuer.

De britiske bryggeriene skylder på pris- og avgiftsnivået. The British Beer and Pub Association (BBPA) sier utviklingen forsterkes av økende priser på bygg, malt, glass, aluminium og energi.

BBPA mener også at myndighetene gir bryggeriene elendige konkurransevilkår. Siden 1997 har avgiftene på øl økt med 27 prosent, mens avgiftene på vin har økt med 16 prosent i samme periode.

"Vi mener avgiftsfordelene andre drikker har fått også bør gis til den britiske nasjonaldrikken – øl. Tiden er overmoden for å støtte vår nasjonaldrikk", sier administrerende direktør Rob Hayward i BBPA til Guardian.

Spørsmålet har også en nasjonalistisk undertone. Britene lager mye øl, men lite vin. Hayward mener derfor at den britiske regjeringen bør skjerpe seg og støtte britisk næringsliv, ikke gi fordeler til vinprodusenter i Frankrike, Italia og Spania.

Dårlig inntjening fører også til at ølprisene vil øke. Igjen er det pubene som kommer i kryssilden mellom finansdepartementet og bryggeriene.

Etter en svært trist sommer for bryggeriene, varsler de nå at prisene på øl vil øke langt over den generelle inflasjonen. Spørsmålet er om det vil hjelpe salget på hjemmebane. Bryggeriene har fortsatt en livline i en ganske omfattende eksport, en fordel pubene ikke har.

Via Aftenposten.